torsdag 27. april 2017

Kjosbukta naturreservat

Denne gangen syns jeg det hadde vært morro å fortelle om Kjosbukta naturreservat. Fra jeg var liten har jeg ofte besøkt dette stedet. Med årene er det blitt veldig mye biltrafikk her, og med det mye forurensning. Klarer man derimot å lukke ørene for trafikken og heller la øynene hvile på detaljene, så kan det bli en veldig fin tur 😊

Jeg tok sykkelen fatt fra Kristiansand og parkerte ved infoskiltet til reservatet. Rundt skiltet er det en del gamle trær som kan huse mye fint.

Infoskilt

Kjosbukta naturreservat ble fredet 10.11.1988 og er kun 0,48 km² stort.

Kart over Kjosbukta naturreservat

I dag var det en god del fugler her, også den som er mest typisk for området: hettemåke.

Ei hettemåke leter etter noe å spise

Men la oss vandre litt rundt i reservatet å se hvordan det ser ut! I dag var det kjempefint lavvann, så da kunne man virkelig komme seg rundt. Ved skiltet ruslet jeg først litt sørover. Her er det mye siv og det skulle vel også være mye edderkopper omkring i sola.

Her burde det være edderkopper

Etter litt kryping dukket det opp MASSE ulveedderkopper. De ble sett på under stereolupa, og det viste seg og være vanlig fuktulveedderkopp (Pardosa amentata).


Vanlig fuktulveedderkopp (Pardosa amentata)

Ute i reservatet kan man ikke unngå å legge merke til en "molo" av stein. En kjent rasteplass for hegrer. Dette er en gammel steinfylling fra tidlig 1900-tallet. Det var et forsøk på å bygge vei, men bøndene gikk tom for stein og måtte derfor skrinlegge prosjektet.

 Forsøk på å bygge vei en gang på 1900-tallet

Rundt "veien" var et eldorado av liv! En av de vanligste edderkoppene her var nordlig piggdvergedderkopp (Erigone arctica).

Nordlig piggdvergedderkopp (Erigone arctica)

Fra samme sted kunne jeg nå skimte Kjos hovedgård. Hovedbygningen på Kjos ble oppført mellom 1785 og 1788 for kjøpmann Daniel Isaachsen. Huset er bygget i laftet tømmer kledd med liggende panel, og er et godt eksempel på sørlandsklassisismen. Opprinnelig hadde lystgården uthus, sidefløyer og park med dammer og lysthus, men dette er borte i dag. Kjos hovedgård er én av fem lystgårder som ble fredet i Vest-Agder (alle i kristiansandsområdet) i 1923.

Kjos hovedgård i bakgrunnen


Ved å følge steinene videre kommer man til munningen av Kvernbekken! Et fantastisk sted! Her er det klart vann, men også mudder og tett sivskog. En flott plass å drømme om det rare som måtte finnes her 😎

Elvemunningen mot øst

Kvernbekken mot vest

Jeg valgte å følge bekken mot veien igjen og her er det masse fine landskap av takrør, lyssiv og grønt gress. Bønder har pleid å ha sauer her, men i dag var det stille.

Så følger jeg reservatet sørover igjen langs den trafikkerte hovedveien. Mange bilister titter på denne tullingen som rusler her i myra 😜 Snart kommer jeg dog inn på deler av den tidligere veien igjen, og det blir på ny litt fred i hodet.

Gamleveien

Snart er jeg tilbake ved sykkelen igjen og skal treffe min kjære på Vågsbygd senter. Turen rundt reservatet kan ta alt fra 15min til flere timer. Det hele dreier seg nok om hva du vil se og finne. Jeg fant i hvert fall masse småkryp som jo er min hovedinteresse. Skal nok tilbake hit om ikke så lenge igjen. Så får vi håpe det blir flere dager med sol i vår.

Takk for at du leser bloggen min 😊

søndag 9. april 2017

Vandretur til Bergstølhytta

For noen dager siden gikk en liten drøm i oppfyllelse: Å vandre på gamle ferdselsveier og stier fra Hellemyr til Bergstølhytta. Dessverre er ikke hytta lenger å skue da den ble brent ned i 2014. Det kan du se mer om her:


 
Hvorfor er turen spesiell? Først tar turen deg med til den kjente barnevandrerstien. Filmen Yohan – Barnevandrer er basert på historien om barn som vandret ut til rikere gårder og fikk seg arbeid der. Du kan lese mer her:


Etter å ha ruslet langs barnevandrerstien et stykke kom vi til Kvislevann. Der er det blå løype som tar deg innover i skogen. På bildet er min kjære Christina og Kaisa på toppen av Eikebjørnsdalen.

Eikebjørnsdalen.

Etter Eikebjørnsdalen kommer man til den lange Eigebjørndalsmyra (som merkelig nok skrives med g og ikke k). Her var det god skilting videre og Kaisa kunne ta seg en rulletur i myra. Selv pilket jeg opp noen edderkopper her og der.

God skilting ved Eigebjørndalsmyra.
Kaisa tar seg en strekk i Eigebjørndalsmyra.
Etter å ha trasket i mang en bekk, myr og sump kom vi frem til øverste delen av Straisvannet. Her hadde vi vært før da det i nærheten finnes et forlatt bjørnehi! Her bodde det bjørn frem til ca 1875. Men vi tok ikke turen opp dit igjen i dag. Nå ble det å titte på et sted som heter Teinelaget i stedet.

Teinelaget ved Straisvannet. Et teinelag er som navnet sier en rekke teiner / ruser lagt tett i tett som et gjerde, helst for å fange ørret. Ingen fisker slik her inne lenger
Derfra bar det litt nord og så rett vestover til vi kom til første «sivilisasjon», ei rimelig skral hytte ved Ytre Bergsvann og nå på den gamle Bergstølveien.

En gang var nok dette ei rå hytte. Her ved Ytre Bergsvann.

Ikke lenge etterpå kom vi til Bergstøl. Her er det såpass bortgjemt at turgåere får en viss advarsel før de entrer skogsbygda.

Her, men ikke lengre 😃

Vi fulgte dog god sti rundt det som kunne blitt et lurveleven og kom frem til plassen der hytta en gang sto. Veldig vemodig å se at den nå er borte... Men gleden ble dog større da vi kunne logge geocache her OG grille MASSE pølser!

Geocachen "Et siste farvel med Bergstølhytta"
Vi griller der det en gang var masse folk og flott hytte.
Returen gikk via Fidja til hovedveien sørover mot Nodelandsheia der vi til buss til Kristiansand og deretter til Hellemyr igjen.

Kaisa med verdens minste pinne forbi bebyggelsen på Fidja.

Til slutt et gammelt bilde hvordan hytta så ut i sin tid. For de som orker å lese mer har jeg lagt ved litt historikk til slutt.


Oddersjå har drevet hytte på Kulia helt siden 1904. Opprinnelig lå hytta der Trafo-stasjonen på Kulia ligger i dag, men i 1954 ble den solgt til VAE. Da ble dagens hytte bygget. Hytta har vært mål for "Førstemann til Kulia", et turløp som startet allerede i 1928. Siden 1962 har løpet gått hvert år. Songdalen Kommune kjøpte hytta i 2011, og siden den tid har den stått ubrukt og i forfall. I dag er hytta brent ned til grunnen.

torsdag 23. mars 2017

Snø, så rart :-)

Her i sør, helt ute med kysten, blir man jo nærmest sjokkert når det kommer snø i disse nye tider. Kanskje ennå mer spesielt med snø ute på øyene i havet hvor det er ennå mildere her i sør. Siden Bragdøya er lett tilgjengelig for oss uten milliardlønn og egen yacht, så tok jeg bussen til Auglandsbukta for å se yndlingsøya mi dekket av snøkrystaller.

Lykkelig i Auglandsbukta 😜
 
Kaptein Jan var som alltid i strålende humør, og det ble tid til litt kaffe før jeg bega meg ut på blåløypa, en fin liten rundtur for de som vil bli kjent med Bragdøya.

Bare å følge smurfefargen 😎
 
Første stopp videre var Barnehagejordet og innover mot Store Orekjerr.

Store Orekjerr.

Det var da jeg skjønte en av to ting på turen. Den ene tingen her var at det nok enkelte steder var mer snø enn jeg hadde forventet! Flere steder sto jeg til knærne i snø. Så det var passe tungt å gå videre innover til Aubertdalen.

Aubertdalen.
 
Den andre tingen var selve merkinga. For de som ikke er lokalkjent må vi nok merke løypa bedre dersom ukjente vil forsøke seg på en vinterrunde som dette.

En kan lett overse de blå merkene her. Bildet er fra Steinsundet.

Det varierte masse med snø som dere ser på neste bilde. Faren med dette var at det flere steder var is under snøen. Hadde noen små «seilturer» enkelte steder selv om man var forsiktig.

Mye snø til tider (her Steinsundet).

Etter hvert kom jeg frem til Tvillingvågene hvor jeg hadde lunsj mens jeg kikket på fugler og dyr.

Lunsjtid ved Tvillingvågene 😊
 
Ikke langt unna, på en fjellknaus omtrent midt på østsiden av øya, visste jeg at den siste geocachen (i skrivende stund) her ute lå ulogget. Skulle jeg forsøke å finne den? Joda, her var det bare å stålsette seg. Heldigvis kjent her også, så det ble ingen fall utfor hverken stup eller trær. Cachen ble lett funnet, og gliset var stort etterpå!

Dagens cache 😀
 
Vandret så videre over til Badebukta før jeg tok inn på Chauseen og kom til Thaulows hus. Underveis så jeg en god del spor av mink.

Thaulows hus.

Med dagen snart på hell tok jeg en titt på den større båten M/S Bragdøya. Gleder meg til sommeren når den kommer i rute igjen!

M/S Bragdøya.

Glemte å skrive at det i dag hadde vært en del sur vind. Nå var det blitt rolige forhold, og det siste jeg fotograferte før ankomst til Auglandsbukta igjen var den lille holmen Timlingen. Her kommer det forhåpentligvis masse sjøfugl snart.

Timlingen.
 
Takk for at du leste bloggen. Hvem vet hva det blir her neste gang.

onsdag 1. mars 2017

Hellemyr

Da var det litt gøy å sette seg bak PC'en igjen å mimre litt over den siste tiden. Jeg har nok en gang vært mye på Hellemyr og omegn, et sted jeg liker veldig godt. Her er nært til naturen, og her er gøy å ha med hunden Kaisa på tur. Jeg kunne skrevet mye om Hellemyr, men er du interessert i tørre fakta kan du heller klikke deg inn her:


Hellemyr har noen enormt fantastisk utgangspunkter for en rekke glimrende turer! Først ut var vanntårnet som ligger midt i boligområdet. Grunnen til dette var at det har vært veldig mye dårlig vær med både storm og regn, så da kan man avpasse turene etter forholdene. Dessuten trenger jeg alltid dagens strike på pokémon 😊 

Kaisa sjekker at jeg får nedkjempet gymmet fullstendig 😀

Etter hvert ble det noe bedre vær, og jeg hadde lenge tenkt på om vi skulle ta turen opp til Flogvarden igjen, siden det der lå ei geocache jeg hadde hatt lyst til å finne. Joda, Kaisa var ikke sen om å logre med halen, og snart sto vi der med boksen i hånda 😎

Geocaching på Flogvarden. Kaisa er stolt 😋

Det som videre har skjedd var at det ble lagt ut ENNÅ en geocache på nabofjellet, Vardeheia! Kaisa og jeg vet om det fjellet... Sist tok vi turen fra Flogvarden og rett sør-vest til det fjellet hvor vi drev virkelig kamikazeklatring på glatte fjellhyller. Det fristet ikke å gjøre dette igjen, men nå viser det seg like vel at det ER en sti opp dit! Den starter like ved en av shellstasjonene på Fidje (vestgående fra Kristiansand), og det tar bare ca 30min til toppen. Joda, her skulle det logges!!! 😄

Vardeheia
 
 Jeg har stadig tittet utover landskapet fra fjellene rundt Hellemyr, og tenkte at det ser jo ut til å være noen feite, fine, topper andre steder også. Borheia er av dem! Lett tilgjengelig fra shellstasjonen ved østgående retning på Fidje. Så Kaisa og jeg la ut på tur og kunne igjen nyte en drømmeutsikt på toppen 😛

Til topps på Borheia

Siden turen til Borheia var så kort skulle man ikke sitte lende på sofaen igjen før det gneldret i ADHD-hodet igjen 😁 Solen skinte og kjæresten min kom tilbake tidlig fra jobb. Oyoy, jeg måtte jo spørre om hun ville bli med på tur. Det ble en av de mest sinnssyke turene våre innover i heia. Vi klarte å "forville" oss inn i de dypeste skoger mellom Fiskåvannet og Bukksteinsvannet (for de som er lokalkjente). Jeg endte opp med å måtte bære min kjære over en forferdelig, oversvømt, demning! Kaisa sto med STORE øyne å så på. Hun fant et annet sted hun kom over elva. Vi hadde valget mellom å snu før det ble mørkt, eller overnatte i skogen. Vi fant ut at det er ingen skam å snu, og var hjemme akkurat før stjernene på himmelen tittet frem 😊

Inn i de dype skoger mellom Fiskåvannet og Bukksteinsvannet

Som ivrige turgåere ville vi også se andre deler av Fiskåvannet. Foregående tur viste ei demning noen kilometer unna, og den måtte vi jo besøke, samt lete etter geocacher omkring! Ut på tur - virkelig ALDRI sur labbet vi fra Hellemyr, via Rige, og ned til Fiskåvannet igjen. Fulgte så sørenden av vannet bort til demningen, en tur med masse steiner og røyser. Men vi klarte strabasene! Stolt av min kjære, som har operert begge hoftene, som ALDRI gir seg! Tøffing 💗

Demningen var virkelig kul! Surret litt på den før vi vandret videre forbi Slettheia og til slutt kom frem til Trekanten senter i Vågsbygd. Her tok vi buss til Kristiansand, tok litt mat, ventet 45min og kom hjem sent på ettermiddagen til Hellemyr igjen 😋

Tur til demningen i Fiskåvannet

Så ble det litt turer i februar 2017 også gitt 😊 Neste blogg skal handle om noe helt annet, så den som venter får se 😉

søndag 5. februar 2017

Under stein og opp i li

Tiden flyr! Allerede blitt februar!

Det har ennå ikke vært noen særlig vinter i lavere strøk, så dermed har man jo kunnet tatt noen turer i felt. Forleden dag tok jeg en tur rundt Christiansholm festning. Der fant jeg en gjeng med Steinsprett (Petrobius brevistylis). De er så raske at når mobilokameraet endelig var slått på satt det bare en fotogen krabat igjen :-P

Steinsprett (Petrobius brevistylis)


For 2 dager siden hadde jeg en surretur i Jegersberg. Her besøkte jeg Eikedalshelleren og Holmenkollen (ja, ikke bare i Oslo vi har slikt!). Mye tåke, regn og vind, så artsmangfoldet ble heller smått. Men all trim er god trim, og det ble 12,8km til slutt i lett kupert terreng :-)

På oversiden av Eikedalshelleren

Holmenkollen, Jegersberg

Fant også noe gammelt greier på samme tur der det sto at Fagerholt skole bygger kraftverk. Det ser nå ut til at kapitalen har kommet seg oppover, for kraftverket bar preg av underernært vedlikehold og jeg vil tro statens nett leverer strøm til skolen igjen ;-)

Nedlagt kraftverk

Nå står ei uke på Hellemyr for tur der jeg igjen skal kose meg med hunden Kaisa. Hun har allerede vært på en liten tur i skogen, spist middag, og nå følger jeg samme trend: middagslur!

Så får vi se hva dagene bringer :-)

Kaisa <3

tirsdag 31. januar 2017

Liten og uanseelig

I går satt jeg å bladde gjennom en del gamle bilder. Plutselig kom jeg over et foto jeg hadde glemt jeg hadde! For et vanlig menneske vil kanskje fotografiet fremstå som passe kjedelig, kanskje til og med noe spooky. For meg gir det minner om at jeg (nå kommer skrytet her) antakelig er den eneste som har fotografert arten i hele verden.

Med tanke på interessen for edderkopper, så er det kanskje ikke SÅ rart da. Jeg fant arten som ny art for Norge i bygda Gamvik 01.09.2009. Det ble en ganske så stor sensasjon i vårt lille edderkoppmiljø:

Bolyphantes punctulatus, voksen hunn, 01.09.2009

Krabaten tilhører dvergedderkoppene (Linyphiidae). Størrelsen på denne hunnen er 3,2mm. Utbredelsen i verden er ikke stor som kartet under her viser.


I Norge vet vi ikke hvor vanlig den er. Antakelig er den like sjelden som i våre naboland. I Finland anser man den som nært truet.

Uansett er det en opplevelse som er gøy å minnes. Når en kan glede seg over de små ting i verden, da kan en glede seg over mye tross alt!

mandag 30. januar 2017

Ny blogg - 2017

Det er med ny giv jeg begynner på ny blogg - 2017. Jeg kommer ikke til å skrive så mye, men legge ut litt av det jeg måtte finne på min vei på jakt etter småkryp (jeg mener helst edderkopper) og annet rart. En blogg blir dessuten mer personlig enn for eksempel Facebook. Dessuten MÅ ikke alle vite hva en gjør til enhver tid. Alle foto i bloggen er tatt av meg.

Så hva bringer 2017? Hvem vet... Men januarsola over Otra den 4. januar var fantastisk!

Otra, 02.01.2017

Etter å ha brukt jul og nyttår til å spise alt for mye var det tid for å komme seg mer ut på tur igjen. I avisene, og på "fuglevarsleren", gikk det ord om en mandarinand hann i Ravnedalen. Ja, det er mange år siden jeg så en sist, så avsted bar det for å titte på denne vakre fuglen!

Mandarinand (Aix galericulata), Ravnedalen, 05.01.2017

Ravnedalen ja! Her kom jeg på at det manglet en del geocacher, som er en annen hobby man har oppi alt det gale man ellers gjør. Mange trapper, høye fjell, sumpete terreng og flere kvister i hodet senere kunne jeg glad konstatere 4 nye smil på appen!

En av geocachene, Ravnedalen, 21.01.2017

Siden vinteren kan være litt sparsommelig med aktiviteter, så er avlesning av fargemerkede fugler noe som er et fint avbrekk! Dette er noe allle kan være med på. Bildene viser at det er flere arter som er påsatt disse.

Eksempler på fargemerkede fugler, Kristiansand, 08.01.2017

Dagene flyr, og på slutten av januar tok jeg å besøkte en kompis i Birkeland. Det er et vakkert sted med masse spennende å se på! Berse Naturreservat bør alle få med seg!

Berse Naturreservat, 26.01.2017

Helt til slutt for denne gang må jeg jo ta med en av de flotteste hunder jeg kjenner! Kaisa! Sammen hadde vi noen dager på Hellemyr. Ingenting er gøyere enn snø! Der deler Kaisa og meg samme filosofi! Snø ruler!!!

Kaisa, 29.01.2017

Så dette var første skriveri så langt. Satser på at det blir mye artig her på sikt! Snart februar. I skrivende stund er det meldt MASSE regn, men det finnes jo regntøy. Kanskje blir det noen edderkopper i bloggen også. Følg med!